"Frøken Else" receives great reviews.

Ingrid Bolsø Berdal opened her monologue "Frøken Else" at The Norwegian Theatre in Oslo January 20th. And we're happy about the reviews! The press are very impressed of Ingrid's precise and original way of using her body and voice to express Else's ordeal, and they find director Cilla Back's take on the story interesting, expressive and beautiful. 

 

Dagbladet (Andreas Wiese): "I Cilla Backs bearbeidelse og regi er dette blitt en monolog med særlig vekt på et finstemt og svært presist fysisk språk, der Bolsø Berdals kropp og bevegelser kommenterer og sender ut underteksten til de sagte ordene. Dette gjøres med en imponerende presisjon og klarhet - med en kropp som et fysisk, levende lerret gis forteelling, spenning og følelser et særpreget scenisk språk. Det er en fryd å se, samtidig som historiens uhygge vokser fram. (...) Det er en imponerende skuespillerprestasjon, i et særpreget scenisk språk som griper publikum."


Vårt Land (Liv Riiser): "Ingrid Bolsø Berdal spiller Frøken Else med fysisk kraft og presisjon, men også med alt som rollen innbyr til med poesi og smerte. Hun er yndig ungpike og rasende furie. (...) motsetningene som braker sammen i Elses kropp, blir synlig virkelighet gjennom Ingrid Bolsø Berdals spill. Og stemmen! I Elses indre lyder en kakafoni av stemmer - hennes egne og andres, og Ingrid Bolsø Berdal gir dem lyd i ustanselig veksling mellom overtagelse, protest, trass og ovegivelse (...) Alt kommer til uttrykk gjennom Ingrid Bolsø Berdals suverene kontroll over stemmens valører".

 

Morgenbladet (Sigurd Ziegler): "Berdal veksler mellom skranglete mekanisk lerkefugldans, bølgende gestikulering og små sekvenser med stakkato fingerspill- lekent, uanstrengt og uten feilskjær. (...) Det gestiske språket virker minst like "art nouveau" i stilen som utsmykningen av buret og Elses kostyme".

 

Aftenposten (Therese Bjørneboe):  "Det finnes ikke noe slikt som en «naturlig død» på teatret. Men på slutten av Ingrid Bolsø Berdals monolog, oppleves døden reell. Før stemmen begynner å slarke, tungen å stivne, sier hun «Sjå, Cissy, ser det ikkje ut som ho smiler?» Smilet hennes vil jeg ikke forsøke å finne ord for. Men det føyer seg inn i rekke momenter hvor Ingrid Bolsø Berdals karakteranalyse minner om fysikalsk disseksjon. Det behøver ikke være «mer» enn måten fingeren rører ved underleppen, eller hun stryker en hånd over kinnet. Det hele er med på å forsterke følelsen av seksuell lummerhet og nevrose. Det er pur teaterlykke å oppleve at en skuespiller og regissør virkelig åpner en tekst, og det var nok flere enn meg som ble blanke i øynene under applausen."

 

Photo: Dag Jenssen